Syntetiske og naturlige kuldemedier

Syntetiske kuldemedier
De ikke naturlige kuldemediene er kjemikaler som ikke finnes i naturlig form og som er syntetisk fremstilt. Mediene tilhører gruppen halogeniserte hydrokarboner som fremstilles på basis av metan (CH4) eller etan (C2H6), ved at ett eller flere hydrogenatomer erstattes med en eller flere halogener. Halogener omfatter i denne sammenheng hovedsakelig klor og fluor, men i enkelte stoffer benyttes også Brom, eksempelvis som brannslokningsmidler (eks. 1211, 1301 og 2402).

Syntetiske kuldemedier omfatter kjemikaliegruppene:
KFK (klorfluorkarboner, KFK-11, KFK-12, KFK-502 m.fl.)
HKFK (hydrofluorkarboner, KFK-22, HKFK-410A, HKFK-401B m.fl.)
HFK (hydrofluorkarboner, HFK-134a, HFK-404A, HKFK-401B m.fl.)
PFK (perfluorkarboner, inngår i enkelte blandinger)

Syntetiske kuldemedier har vært anvendt til varmeveksling i kuldeanlegg, kjøleskap, frysedisker, AC-anlegg og andre typer kulde- og varmepumpetekniske innretninger i flere tiår. Historisk ble de syntetiske kuldemediene introdusert som ”sikre” kuldemedier. De ble tatt i bruk fra 1960- tallet. De syntetiske mediene var blant annet ikke brennbare, luktfrie og kunne i tillegg tilbys til en relativt lav pris. Det var først på midten av 70 tallet at forskerne Rowland og Molina lanserte teorien om hvilke skadevirkninger disse mediene hadde på ozonlaget.
 
Historisk utvikling ved bruk av syntetiske kuldemedier:
1960- KFK (klor Fluor Karbon/Freon) - Sterk drivhusgass og ozonreduserende gass
1960-HKFK (Hydrogen Klor Fluor Karbon) - Moderat drivhusgass og ozonreduserende gass
1990-HFK (Hydrogen Fluor Karbon) – erstatning for KFK -Moderat drivhusgass

Oversikt over de vanligste kuldemediene og tilhørende GWP-verdier og statlige satser finner du her

Brannfarlige Kuldemedier:
For å møte nye krav fra den reviderte F-gass forordningen trenger vi kuldemedier med lav global oppvarming (GWP). Det finnes utfordringer med disse kuldemedier som høyt trykk eller brennbarhet.

Det finnes en rekke nye HFKer som er brannfarlig. For disse er det en avveining mellom GWP og brennbarhet.  Dermed er også noen av de kuldemedier med lav GWP brannfarlige.

For mer informasjon angående klassifisering og håndtering av brannfarlige stoffer se sikkerhetsdatablad eller ta kontakt med DSB som er myndighetsorgan for dette ansvarsområde.

SRG tar imot HFK'er som er brannfarlig, men ikke hydrokarboner (som R290, R600, R600a) og ammoniakk.

Eksempler på brannfarlige HFK'er som SRG tar imot:

• HFK 32
• HFO 1234yf

Noen forholdsregler når man håndterer brannfarlige kuldemedier er som følger:

• Sørge for god ventilasjon
• Sørge for et arbeidsområde fri for antennelseskilder
• Bruk egnet utstyr og verktøy for brennbare kuldemedier
• Bruk egnet lekkasje detektorer
• Ta kontakt med leverandør angående prosedyrer for håndtering av brennbare kuldemedier i utstyr.

Se våre prosedyrer for håndtering av kuldemedier

Naturlige kuldemedier

Naturlige kuldemedier er stoffer som finnes naturlig i omgivelsene og er derfor et mer miljøvennlig alternativ enn de syntetiske mediene. Utslipp av naturlige kuldemedier har liten miljøskadelig effekt på ozonlaget, men utslipp må likevel unngås av hensyn til helse og sikkerhet i nærmiljøet. Enkelte av de naturlige kuldemediene er giftige, brennbare og kan resultere i eksplosjonsfare ved større lekkasjer. Det mest vanlige forekommende naturlige kuldemedium; ammoniakk, vil avgi en intens lukt ved lekkasje.

De mest anvendte naturlige kuldemediene
Ammoniakk
Karbondioksid (CO²)
Hydrokarboner (propan, isobutan, m.fl.)